I ettermiddag har jeg vært på besøk på Motshane Hope House, er barnehjem for foreldreløse barn. Hvor mange barn som var der vet jeg ikke men det var mange. Barnehjemmet drives uten offentlige tilskudd og er avhengig av frivillig innsats og gaver for å kunne drive. Jeg hadde med det meste av barneklærene jeg hadde med fra Norge og på hjemmet ble de overlykkelig over gavene.

Det går nå mot vinter i Swaziland og de varme klærne var mer enn kjærkommen. Som dere kan se av bildene er behovet langt større enn det som kan fraktes i en ekstra koffert men vi har i alle fall gjort det vi kunne akkurat nå. En varm takk overbringes til alle som har gitt barneklær og vær trygg på at disse har kommet fram og vil komme til nytte.

Tidligere i dag fulgte jeg opp de to vanntankprosjektene våre og de er i rute begge to. Vi skal ha klar vanntankene på fredag er planen. På skolen “vår” ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å kjøpe noen ekstra grønnsaker til barna. De ønsket seg løk, gulrøtter og kål. Det kan jo lett ordnes denne måneden men det er jo ingen løsning for fremtiden. Skolen har ganske stor tomt som er gitt av landsbyhøvdingen. Derfor tenkte jeg at vi kanskje kunne lage en åker og dyrke egne grønnsaker. Nå som vi snart har vanntank kan vi vanne med spillvann. Dermed dro vi til landsbyhøvdingen for å spørre om vi kunne få låne traktoren hans til å pløye opp en åker. Traktoren hans var i ustand men han ville gjerne hilse på meg. Etter å ha ventet utenfor i en times tid fikk jeg hilse på landsbyhøvdingen. Det var som tatt ut av en Indiana Jones film. Utrolig spesielt men han hadde hørt om skolen som var åpnet og jeg ble velsignet av et utvalg guder. Var ikke engang inne på tanken av å ta frem kameraet. (Eneste stilbruddet var da mobiltelefonen hans ringte et sted fra dypet av skinn og fjær). Fortsettelse følger senere…

Vi fikk imidlertid tak i en traktor som pløyer opp en åker til oss. Neste uke blir det dugnad i nabolaget for å plante og så. Hvis det går som jeg har tenkt. Fortsettelse følger her også…

Bildene i dag kommer fra Hope House og klærne som ble overlevert. Jeg står sammen med pastoren som er lederen.

Ingen kan si det ikke nytter!