I dag har jeg vært på sykkeltur med Kim Roques, initiativtaker og direktør for All Out Africa. Han har britiske røtter men er født og oppvokst i Swaziland og har jobbet med utvikling i Swaziland i mange år. All Out Africa startet han i 2004.

På turen diskuterte vi hva som skal til for å få til en langsiktig, bærekraftig utvikling. Utgangspunktet er minst 50% arbeidsledighet og 70% som lever for under 2 dollar om dagen. Vi kom fort inn på modellen til Muhammed Junus som fikk nobels fredspris i 2006 sammen med Grameen bank. Modellen er å gi små lån til gründere som er for fattige til å få andre lån. Vi har noen tanker om hvordan vi kan få dette til å fungere og tenkte å bruke Monday sitt vanningsprosjekt som pilotcase. Det som er sikkert er at det i tillegg til tilgang på rimelige lån må tilføres kunnskap om entreprenørskap og forretningsdrift samt at låntakerne og prosjektene må kvalitetssikres, godkjennes, følges opp og støttes lokalt underveis. Pengene må brukes til å utvikle virksomhet som gir inntekter slik at låntakerne blir i stand til å betale tilbake gjelden. Spennende tanker som kan gi ringvirkninger hvis det lykkes og dette er et annet prosjekt med andre sponsorer enn skoleprosjektet.

Sykkelturen var for øvrig den mest eksotiske jeg noen sinne har vært på. Det er fantastisk å sykle midt i Afrika omgitt av ville dyr. Ingen farlige dyr her med unntak av flodhest og krokodille men vi skulle ikke bade i dag….

Under besøket hos Monday forrige uke diskuterte jeg mulighetene for å øke avlingene på gården hans slik at kan selge mer og øke inntekten sin. Problemet er å skaffe nok vann til åkeren men det renner en elv forbi noen hundrede meter nedenfor. Det viste seg at Monday i mange år har tenkt på dette men ikke hatt råd til å investere i pumpe, rør og vanntank for å kunne forsyne åkeren med nok vann. Investeringen er i størrelsesorden 8-10.000 kroner.

Å gi ham pengene er ikke bærekraftig.  Jeg har defor tilbudt ham å låne beløpet som et rentefritt lån som skal betales tilbake når han har solgt avlingen. Deretter kan beløpet eventuelt reinvesteres i nye prosjekter. For Monday er dette med finansiering ukjent terreng men med hjelp fra Yuko i All Out Africa skal vi sette opp et opplegg som vi tror kan komme til å fungere.  Vi tenker å starte med prosjektet til Monday som et forsøkprosjekt. (Og for ordens skyld, dette finansieres IKKE med midler gitt til skolen “vår”)

Det var siste dag på jobben i dag. Etter en runde for å se over prosjektene og ta farvel dro vi på Royal Swazi Spa med staben på All Out Africa for en avskjedslunsj.  Stedet er et av kongens fasjonable hoteller og har alt du kan ønske av fasiliteter. Flere fra staben hadde aldri vært der så dette var storveis.

Under lunsjen ringte læreren fra Nkhanini, Mbali, for å takke for armbåndsuret hun hadde fått. Det er nok den fineste gaven hun har fått i hele sitt liv, hun gråt av glede og takknemlighet og hun kommer til å huske dette lenge. Det kommer jeg også til å gjøre.

I morgen skal jeg på sykkeltur.

Tiden går fort og i morgen er siste dag på jobb i Swaziland. Den skal vi bruke til å ta en siste sjekk på alle prosjektene vi har gjennomført. Vi skal også besøke en annen NCP. Sekretæren til parlamentsmedlemmet jeg møtte for et par uker siden har jaktet på meg siden og i dag kom hun kjørende til skolen vår for å finne meg. Så for å gjøre alle fornøyd har jeg avtalt å komme innom skolen han ønsket å vise meg i morgen formiddag.

Jeg skal også innom og ta farvel med læreren vår, Mbali Mbuli. Deretter har jeg invitert staben på All Out Africa på lunsj. Det var veldig stas, de har diskutert hele uken hvor vi skal gå.

Monday har fått en egen verktøykasse med enkelt håndverktøy i gave. Den er bare hans og gjorde stor lykke. Det kommer til å gjøre hverdagen hans enklere. Til Mbali har jeg kjøpt et armbåndsur. Det har hun helt sikkert aldri eid.

Dagen i dag har vi brukt til å gjøre ferdig skolens fasader. Resultatet ser dere under. Inne i hjertet til venstre på fasaden står det nå en hilsen. Valget falt på en gammel Louis Armstrong tekst som passet fint:

“The colours of the rainbow so pretty in the sky, are also on the faces of people going by. I see friends shaking hands saying how do you do, but they’re really saying: I love you.”

Sommerfuglen har også kommet på plass.

 

 

 

Siden dette er siste uke i Ensulwini har jeg ikke startet noen ambisiøse ukesoppdrag denne uken. Vi har sørget for at vi kan vanne åkeren og vi har pyntet fasadene på skolen. En ung frivillig fra Nederland, Chantelle, har stått for design, min jobb har vært å male der hun har markert. Slik er livet for en ingeniør med svakt utviklede kunstnerevner. Men resultatet ble flott og barna var storfornøyd. De hadde også noen forslag som vi skal fikse i morgen (Skolen vår må ha en sommerfugl på veggen) Nkhanini er nå den fineste NCPen av de syv som All Out Africa driver.

Alle barna fra i går, og noen til, dukket opp og fikk skiver med pålegg, sjokomelk og kjeks. Det er selvfølgelig kjekt å kunne gjøre slikt men det er jo ingen løsning på problemene. (Neste uke hadde jeg hatt hundrede barn utenfor skolen hver dag…)

Min lille bestevenn som heter Ntso, kom ikke. Søsteren fortalte at hun hadde grått i går kveld fordi hun ikke fikk være med oss og dermed fikk hun ikke komme i dag. Men litt senere kom hun løpene, hun hadde lovet å ikke gråte i dag og hun hold ord. Såvidt… På bildet under er hun sammen med søsteren sin.

 

 

Det måtte jo bli slik.

Jeg har avtalt med All Out Africa å være sponsor for skolen vår. Kostnaden for dette er 100 kroner pr. barn pr. måned. Med 30 barn blir det 36.000 pr. år og det inkluderer alle utgifter som lærer, mat, kjøkkenhjelp, undervisnings-materiell mm. Med pengene jeg allerede har mottatt har vi en god startkapital og jeg er sikker på at noen har lyst å være med videre og se hvordan det går med barna.

Under er bilde av våre nye venner. De to damene på bildet er to av de frivillige, Lærke fra Danmark og Sanne fra Nederland.

Tar med svaret fra All Out Africa:

” That is amazing that you are going to sponsor Nkhanini NCP!!!! We will do everything to support your fundraising efforts from our side. We can provide quarterly updates (both narrative as well as financial if you require), with photos and drawings and letters from the children and teacher. We can also provide additional information any time you need them.

Whatever funds you can raise for us will really go a long way in helping the children reach their potential.

Thank you so much Atle!!!

Warm regards,Yuko ”

Vi har vært på skolen vår i dag. Fikset med vannslange og -spreder til åkeren, reder i hønsehuset og vi skal male bilder på veggene på skolen.

Skolen har høstferie men plutselig dukket bestevennen min opp i skoleporten. Hun fikk innvie den nye husken. Det hadde hun aldri prøvd før og det gjorde stor lykke, som det går an å se på bildet. Etter en stund dukket det opp noen flere barn, tilsammen 6-7 stykker. Jeg hadde bare en pakke havrekjeks men den delte de seg imellom. Alle fikk helt nøyaktig likt. Disse barna, som har så lite. Det gjør inntrykk å se dem dele det lille de har. Lurer på om det var all maten de fikk i dag…

Vi skal tilbake dit i morgen. Har selvfølgelig vært i butikken og handlet sekken full av brød, pålegg, sjokolademelk og kjeks.  Regner med de samme barna dukker opp igjen.

 

 

I dag var det fridag i Swaziland. Tre av mine nye venner i All Out Africa, Yuko, Sara og Michael, hadde invitert meg på tur.  Det viste seg å være en picnic med grilling i et naturreservat, omgitt av rare dyr fra Løvenes Konge. Yuko hadde med seg mannen sin som sto for grillingen og som vanlig ved slike anledninger var det rikelig med mat.

I morgen starter siste arbeidsuke i Swaziland. Vi har en del saker vi må gjøre ferdig på skolen vår. Blant annet må vi få til en enklere måte å vanne åkeren og vi må få på plass rugekasser i hønsegården slik at hønsene kan begynne å legge egg.

Har også avtalt møte med All Out Africa. Har tenkt å foreslå at vi inngår en avtale om å være hovedsponsor for Nkanini. Har fått budsjettallene og de viser at totalkostnaden pr. barn er ca. 100 kroner i måneden. Kommer tilbake til dette senere

I dag har jeg vært på tur i skogen. Ingen farlige dyr akkurat her i området, bortsett fra slanger og det går fint så lenge du holder deg på stien og ser hvor du tråkker. I natt regnet det forresten skikkelig og det er fint for åkeren vår.

I morgen er det enda en fridag. Da feirer Swaziland sin uavhengighet fra Storbritannia. Tar med et bilde av det flotte flagget de heiste for første gang 25. april 1967. Full uavhengighet fikk kongedømmet 6. September 1968. Kong Sobhuza II regjerte i over 60 år til han døde i 1982 og den nåværende kongen, kong Mswati III tok over tronen. Til tross for perioder med borgerkrig i Mosambik i nord og apartheid i Sør-Afrika har landet klart å unngå krig og konflikter. Symbolet i midten viser at svarte og hvite skal leve sammen i fred. Ikke alltid like opplagt i denne del av verden.

Jeg er invitert på tur med All Out Africa i morgen, som en takk for innsatsen. Vet ikke hva vi skal men de gledet seg veldig til turen. Monday er selvsagt invitert med.

Jeg skriver dagbok den tiden jeg er i Swaziland. I den er det to spørsmål som jeg må besvare før jeg reiser hjem igjen. Det første spørsmålet er: Hvorfor reiste du til Swaziland? Etter tre uker her tror jeg at jeg har svaret og det er flere grunner til at jeg reiste hit.

Den første grunnen var et ønsket om å lære av en annen kultur med er helt annet utgangspunkt enn vår egen og samtidig ønsket om å kunne bidra og utgjøre en forskjell. Sørlige Afrika ble etter hvert et naturlig valg, det er lett å bli fascinert av både landskapet og kulturen. Swaziland var litt tilfeldig, det ble valgt fordi jeg kom i kontakt med en organisasjon i Oslo (Atlantis) som formidler kontakt for frivillige til dette landet. Der møtte jeg hyggelige mennesker som ordnet med  det meste.

Den andre grunnen var ønsket om å komme bort for å tid til ro og stillhet, uten å være omgitt av alle de daglige gjøremål som tar all tid. Derfor ønsket jeg å reise helt alene. Jeg visste jeg kom til å savne Kirsti, familie og venner men jeg lurte på hva annet jeg kom til å savne. Kanskje de små og enkle tingene vi tar som en selvfølge hos oss men som er uoppnåelig for folk i Swaziland? Varmt vann i dusjen? Kjøleskap? TV?

Den tredje grunnen var et ønske om å gjøre noe som er totalt utenfor komfortsonen. Det er utenfor komfortsonen magien finnes og ved å være åpen for nye utfordringer håper jeg å lære mer om meg selv.

Astrid Lindgren har latt lille, engstelige Kavring Løvehjerte si det på denne måten:

“Det finnes ting man må gjøre, selv om det er farlig. Hvis ikke er man ikke et menneske – bare en liten lort”

 

I dag er det fridag i Swaziland. Kongens fødselsdag var tirsdag men fridagen er flyttet til fredag. På vei til butikken i går ettermiddag kom sannsynligvis kongen forbi. Det var en kortesje med et omfang, store mengder pomp og en ikke ubetydelig mengde prakt, nok til å gjøre for eksempel Donald Trump grønn av misunnelse. Her har fremtidige amerikanske presidenter mye å lære.

I dag var jeg invitert på besøk til Michael. Det er en stor ære å bli invitert hjem til noen i Swaziland. Jeg tok bussen til Mbabane og ble hentet der. På veien var jeg innom en butikk og kjøpte den største kaken jeg fant. Den kostet knappe 50 kroner og gjorde stor lykke. Michael bor i en liten dal som heter Mhlane. Der bor også resten av slekten hans og hele gjengen var på beina for å hilse på normannen som hadde forvillet seg inn i dalen. Etter en litt usikker start tok stemningen seg fort opp og det ble et veldig hyggelig selskap der det stadig kom flere folk sigende inn for å hilse på og få seg en matbit. Jeg var nok en sjelden fugl som alle ville se.

Menyen var grillet kylling, pap som er en slags maisgrøt, spinat og selvfølgelig kaken min til dessert. Folk her i landet spiser når det er mat å få og porsjonene kan derfor i slike stunder bli overveldende. Ingen problem, vi bare deler rundt det som normannen ikke har spist.

Michael bor på landet og dyrker sin egen mat. Han har bier som produserer honning og frittgående høns i stort antall. Han driver også byttehandel med naboene. Han er derfor relativt godt stillet i forhold til mange andre og har nok mat på bordet hver dag i huset sitt.

 

Fra mine kolleger i Inventura har jeg mottatt følgende melding:

Hei Sunday og Monday,

Det er flott å følge prosjektet ditt i Swaziland, og imponerende å se hvor mye dere har fått til på kort tid! Det blir spennende å se hva dette kan tilføre lokalsamfunnet på lengre sikt.
Inventura vil gjerne bidra til drift av den nye skolen og støtter med kr 8.000.
Lykke til med resten av oppholdet!

Hilsen alle oss i Inventura.