Siden dette er siste uke i Ensulwini har jeg ikke startet noen ambisiøse ukesoppdrag denne uken. Vi har sørget for at vi kan vanne åkeren og vi har pyntet fasadene på skolen. En ung frivillig fra Nederland, Chantelle, har stått for design, min jobb har vært å male der hun har markert. Slik er livet for en ingeniør med svakt utviklede kunstnerevner. Men resultatet ble flott og barna var storfornøyd. De hadde også noen forslag som vi skal fikse i morgen (Skolen vår må ha en sommerfugl på veggen) Nkhanini er nå den fineste NCPen av de syv som All Out Africa driver.

Alle barna fra i går, og noen til, dukket opp og fikk skiver med pålegg, sjokomelk og kjeks. Det er selvfølgelig kjekt å kunne gjøre slikt men det er jo ingen løsning på problemene. (Neste uke hadde jeg hatt hundrede barn utenfor skolen hver dag…)

Min lille bestevenn som heter Ntso, kom ikke. Søsteren fortalte at hun hadde grått i går kveld fordi hun ikke fikk være med oss og dermed fikk hun ikke komme i dag. Men litt senere kom hun løpene, hun hadde lovet å ikke gråte i dag og hun hold ord. Såvidt… På bildet under er hun sammen med søsteren sin.