Første arbeidsuke er over i Swaziland. Mange tanker og følelser har vært i sving. Det er rart å lese om engasjementet for å redde en svane i Os sett fra denne siden av verden hvor barn lider av underernæring og mange mangler det meste vi tar som den største selvfølge. En av de gamle damene som lager mat til barna hver dag sa til meg i dag at hun skulle ønske hun kunne reise til Norge en gang og se hvordan det var å bli gammel hos oss.
Kirsti var på Nkhanini hvor de hadde aktivitetsdag i dag. Da kommer noen aktivitetsledere til skolen. Aktivitetene var fotball, lek og dans. Noen av barna var ikke helt i form og læreren forklarte at det skyldes at de ikke får mat hjemme. Derfor både begynner og slutter skoledagen med mat.
Atle var sammen med Michael og jobbet med å få ferdig det nye kjøkkenet. Som Michael sier “We are building the future”, når barna synger i klasserommet ved siden av.
Etter jobb var Atle på sykkeltur med Kim, lederen av All Out Africa. Først gjennom landsbyen og deretter ut i villmarken der vi møtte blant annet krokodiller og flodhester og mange andre dyr. Helt greit så lenge vi ikke skulle bade. Ingen av oss hadde med badebukse og det er som kjent direkte uansvarlig å bade naken blant krokodiller….
Kontrastene er store, det er utrolig hva man kan utrette med hjertelag og (for oss nordmenn) begrensede midler. Sammenlikningen med hjemlige problemer bør få oss alle til å rødme.
Stå på Atle og Kirsti – og ha en riktig god og meningsfylt sommer.
LikeLike
Takk for den flotte jobben dere gjør.
LikeLike