Planen for uken er å få opp en vanntank på en av NCPene – Neighbourhood Caring Point. Fredag bestilte jeg betongstein og leide inn to menn til å gjøre jobben. Sammen med Michael Mkhonta kaller vi oss derfor nå for Sunday and Monday Construction. Mkhonta er en solid kar men er vant til å gjøre arbeidet selv. Dette med å bruke innleid arbeidskraft er litt ukjent terreng men arbeidskraft er ikke spesielt kostbart.

Og sannelig dukket ikke både menn og betongstein opp som avtalt! Dermed er vi godt i gang med fundamentet til tanken og planlegger å ha den på plass på fredag.

Med en slik suksess har selvfølgelig Sunday and Monday Construction utvidet kapasiteten og leid inn ytterligere to menn til å starte på et tilsvarende prosjekt på skolen vi åpnet sist fredag. (Det er 100% vekst på en dag) Så får vi se hvordan det ender…

Legger ved bilder fra dagen i dag som viser byggeaktivitetene. Legger også ved bilder av læreren på skolen og sønnen hennes, det er han jeg holder på armen. Skolematen er også her maisgrøt med sukker, det smaker ikke bra men alle barna spiser opp alt uansett.  Og de deler alltid med hverandre det de har.

Det har gått en uke siden jeg kom til Afrika og Swaziland, et land hvor 70 % av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense og hvor 26,5% av befolkningen over 15 år er smittet av HIV. Det sosiale sikkerhetsnettet bygges på storfamilien og lokalmiljøets evne til å ta vare på hverandre men dette rakner når så mange voksne er syk eller dør av AIDS. Det medisinske tilbudet er alt for svakt og konkurrerer i tillegg med heksedoktorer og utbredt overtro. Det går naturlig nok verst ut over de svakeste og All Out Africa regner med at det finnes ca. 200.000 foreldreløse og sårbare barn i Swaziland i øyeblikket.

Likevel blir jeg møtt med smil og glede overalt. Et mer sjarmerende folk og et vakrere land skal man lete lenge for å finne. (Edens have lå nok ikke i Øvre Eidfjord….) Latteren er ikke langt unna og de har mye humor, sikkert også på min bekostning. Men de har forstått at jeg er oppriktig interessert i å bidra som best jeg kan den tiden jeg er her. (og sikkert i tiden etterpå også)

Det har vært mange sterke inntrykk første uken. Sterkest inntrykk gjør selvsagt møtet med barna, men også møtet med de flotte kvinnene  er sterkt. I Swaziland er koner noe du kan kjøpe og har du råd kan du gjerne ha fler. Prisen for en god kone, førstefødte datter uten egne barn, ligger på ca 15 kuer. (Dette er faktisk sant!) Har du ikke kuer kan du betale kontant, tilsvarende 5000 Emalangeni pr. ku. (Skulle bli rundt 35.000 norske for en god kone) Har hun barn går prisen ned. Og mange har barn som følge av overgrep.

I morgen er en ny arbeidsdag. Jeg har kjøpt betongstein for å lage et fundament til en vanntank. Har også leid inn et par karer til å gjøre jobben. Så får vi se hva som dukker opp på byggeplassen i morgen. Det er ikke alltid alt går som planlagt…

Legger ved bilder av byggelederen Michael Makonta og meg. Legger også ved et bilde av den alltid like blide portvakten på lodgen (Good morning mr. Sunday, how are you today?).  Et par bilder av den overflod av matvarer som finnes i butikken for de få som har penger å betale med og gatekjøkkenet Michael og jeg spiser lunsj. Retten heter Chicken Dust og består av grillet kylling med en slags maisgrøt. Kyllingen er veldig god, noe helt annet en de tørre greiene fra Coop. Til sist et bilde av en liten rakker som stakk av med caps’en min.

I det nydelige høstværet brukte jeg formiddagen til en fjelltur. Ingen farer som lurer i skogen bortsett fra slanger og det går fint så lenge man holder seg på stien og har oversikten over hvor man tråkker. Det er apekatter i skogen også men de hørte jeg bare.

Kom opp på en topp og fikk en flott utsikt over den frodige og vakre Ezulwinidalen og områdene rundt. Swaziland er et vakkert land!

Fikk også god oversikt over det store anleggsprosjektet i dalen der kongen bygger et stort luksushotell med kasino. Kanskje litt rar prioritering når det like ved siden av ligger et stort flott luksushotell med kasino og en 18 hulls golfbane. Fiks ferdig med vakter, gartnere mm. som passer på og steller men uten gjester.

Men her i landet er det ingen som kritiserer kongen.

Skolen åpnet i dag!

Godt over 20 barn dukket opp første skoledag. På veien dit var vi innom og kjøpte papir og blyanter. I tillegg tok jeg med meg alle fargeblyantene jeg hadde med fra Norge. Vi kjøpte også litt ekstra godsaker til lunsj første dag. Barna er ikke vant til å få skiver med pålegg og det er noe av det beste de vet. I tillegg fikk de saft, litt snop og en appelsin med på veien hjem. Det gjør inntrykk å se hvor stille de blir når de får noe godt å spise, noe så godt har de kanskje aldri spist før.

Legger ved noen bilder. Læreren er den blide damen i mørk genser. Hun heter Mbali Mbuli. Den japanske damen med fotoapparatet heter Yugo og er økonomisjef på All Out Afrika. Hun er gift med en Sør-Afrikaner og har bodd i Swaziland i 12 år. Resten av bildene taler for seg selv. Ingen kan si det ikke nytter😀

Neste uke skal vi ordne noen vannprosjekt. Siden jeg er konsulent har jeg ansatt et par lokale karer til å jobbe på prosjektet. Blir spennende å se hvordan det fungerer.😀

Flere har spurt om å få være med å bidra til prosjektet. Kontonummeret står på “Min side” på denne bloggen.

Takk til alle som allerede har vært med. Alle pengene går selvsagt til barna.

Med penger til mat gikk vi i morges i gang med å gjøre klar skolen til skolestart. Det måtte ryddes både inne og ute. Rundt hele skolen var det gresset rundt en meter høyt. Det måtte kuttes ned slik at slanger ikke kan gjemme seg der. Etter å ha forsøkt en stund med en slags sigd, like effektivt som om vi hadde brukt spett, tok konsulenten en tur over til naboen og leide inn ham til å gjøre jobben. Han forhandlet opp prisen til 150 kroner siden jeg er hvit og feide deretter ned alt gresset på et par timer.

I mellomtiden dukket det opp fem damer med bøtter og kost som vasket ned hele skolen og vokset gulvet. Alle var fra nabolaget og en av dem er den nye læreren på skolen. De var overlykkelig for at skolen nå skal åpne.

Deretter dro Michael og jeg til byen og kjøpte stoler og bord og mat. Maten består av maismel som brukes til grøt, bønner, ris, sukker og suppe fra poser. Det holder til frokost når de kommer og et måltid før de går hjem igjen om ettermiddagen.

Dermed er skolen klar til å åpne allerede i morgen med åpningsfest.

Etter våre forhold ser det ikke mye ut men for de barna som skal begynne her i morgen betyr det et nytt liv.

All out Africa driver 6 NCPer i Ezulwini Valley. NCP er Neighbourhood Caring Point og er en  skole for vanskeligstilte barn. Barna får mat og et enkelt undervisningstilbud. For mange av barna er dette det eneste stedet de får mat. I dag regner det og er ganske kjølig i Swaziland, rundt 15 grader. Noen av skolene var da stengt. Jeg har vært på tur med Michael, en kjernekar fra Swaziland , og besøkt de fleste av skolene.

Har også besøkt en ny NCP som er ferdig og klar til bruk. Det eneste de manglet der er penger til mat. Har derfor tilbudt å finansiere skolemat til de ca 25 barna i ett år fremover. Det koster ca 1000 rand i måneden, tilsvarene 500 kroner. Dermed kan skolen åpne, vi drar dit i morgen for å rydde og kutte gress slik at alt blir klart.

Nok en takk til alle som er med og bidrar.

Har besøkt en landsby i nærheten. Her er noen få av de jeg møtte der.

Etter å ha brukt hele dagen kom jeg sent i går kveld fram til mitt nye hjem i Ezulwini Valley i Swaziland. Ble tatt godt imot av Behlule. Vakkert land med enorme kontraster som det er vanskelig å forstå ved første blikk.

På Flesland klokken 05.15 søndag morgen med 50 kg vakumpakket bagasje. KLM sjekket inn begge koffertene uten spørsmål👍 så nå er klær og leker på vei til Afrika. Alle kosedyrene til Sofie fikk plass. De har det nok litt trangt men de har fått selskap og noen kosedyr med trønderdialekt så det går nok bra. Givergleden har vært overveldende, både i form av gaver og bidrag og det står nå godt over 40.000 kroner på kontoen. Det gir muligheten til å gjøre en forskjell.

Nå venter en lang flytur fra Amsterdam til Johannesburg.