Vi har fått mødre, lærere og andre kvinner med tilknytning til skolen vår til å sy dukker. Vi har betalt for stoff og arbeid. Nå har de sendt oss dukkene sine slik at vi kan selge dem.. Med dukken følger en liten brosjyre om prosjektet og en hilsen fra den som har sydd dukken. Pengene vi får inn går uavkortet til vanskeligstilte barn i Swaziland og skal bidra til å sikre mat og skole for barna våre i 2017.  Prisantydning er 250 kroner. Dette tilsvarer mat til et barn i et halvt år eller lønn til læreren i en måned.. Går salget bra skal vi også sørge for at det kommer litt ekstra kos for barna før jul.

Om du ønsker å kjøpe en dukke, send en bestilling til atle.sundoy@inventura.no

Om du ønsker dukken sendt i posten, husk å oppgi adresse den skal sendes til og legg på en femtilapp til porto.

At behovet er stort viser følgende mail jeg fikk fra Yuko i Swaziland like før helgen.

I spent my whole morning at Baylor Clinic in Mbabane with Eunice and a child from Mlindazwe NCP.  She’s eight years old, but she’s severely malnourished and she looks like a four year old, and much smaller than her six-year old brother L  The doctor gave her a four-week supply of therapeutic food so we’re hoping she will get the boost that she needs to be healthy again.  We’ve worked out the budget for food for all the NCPs for next year and we’re going to include e-Pap which is millie meal fortified with micronutrients that is readily absorbable by the body which we will replace with the sour porridge children are given for breakfast.  All a child needs is 50g of it daily, and it will meet his/her daily nutritional requirement!  Amazing stuff!  She’s the most severe case out of over 200 children we support but there are many children that need a boost so we’re confident we’ll see great results!!

 

 

 

Denne uken fikk barna på Nkhanini NCP besøk av tannlegen. Som dere kan se står det bra til med barna, de er på skolen hver dag og har det etter forholdene bra.

Thando (gutten på bildet under) er rundt 12 år og har ikke hatt en enkel oppvekst. Det var ingen som visste om ham før han kom til skolen, han hadde ingen papirer og bodde hos en tante og onkel. Etter mye forviklinger har det nå omsider ordnet seg med fødselsattest og han har fått sponsor til en skoleuniform. Dermed kan han begynne på skolen i januar. Han gleder seg veldig til å komme på skolen og være med barn på hans egen alder.

Om dukkeproduksjonen skriver Yuko:

We paid Mbali for the first doll she made the other day and she was so happy!!  I think it made her so proud that she made the doll herself and was able to gain an income from it!  I love it that you are helping empower Swazi women and by providing a source of income, the children and the families benefit too!

 

Film fra dukkeproduksjon

Vi har satt i gang produksjon av dukker i Swaziland. Dukkene blir produsert av mødre og hjelpere på skolen vår. Damene får 15 kroner for hver dukke de lager, noe som hjelper godt på i hverdagen. Planen er å få sendt dukkene til Norge og selge dem til inntekt til barna før jul.

 

 

 

Nkhanini NCP ble offisielt åpnet i går med foreldre og barn på plass. Representanter for de som har finansiert byggingen, en gruppe fra England, var også tilstede. Flere bilder kommer.

Jeg har skrevet et reisebrev som er publisert på Atlantis sin hjemmeside. Link til siden:

Reisebrev

Stiftelsen All Out Africa er i dag opprettet og pengene jeg har mottatt og ikke er brukt er overført til stiftelsen. Formålet er å drive ulike former for bistandsarbeid rettet mot vanskeligstilte barn og andre tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling i Swaziland. I første omgang vil arbeidet bestå i å sikre driften ved Nkanini NCP.

Stiftelsen har kontonummer 3411.39.67775

Inventura bidrar med et fast månedsbeløp som dekker alle administrative kostnader. Det betyr at alle bidragsytere kan være trygg på at alle bidrag går uavkortet til barna i Swaziland.

 

Vel hjemme etter en fantastisk reise med mange inntrykk som det tar tid å bearbeide.

Givergleden har vært overveldende. Dette hadde jeg ikke sett for meg da jeg planla turen og det gir oss muligheten til å sikre at skolen har penger til driften fremover. For å ha et ryddig forhold til alle bidragsytere har jeg tenkt å opprette en stiftelse og overføre pengene til den. Da får vi et revidert regnskap som alle som ønsket kan få innsyn i. Så er håpet at noen kunne tenke seg å bidra med et lite beløp hver måned.

Før jeg dro til Swaziland gav Sofie vekk alle kosedyrene sine til barna i Swaziland. Det synes damene jeg møtte i Swaziland var så flott at de sydde en dukke til henne. Under er bilde av Sofie med den nye dukken, de smiler begge to.

 

 

 

 

 

 

 

I dag er siste dagen i Swaziland. Det har vært en eventyrlig reise som det kommer til å ta tid å fordøye. Jeg har lært utrolig mye som jeg skal ta med meg videre. Og prosjektene jeg har startet vil bli fulgt opp etter jeg har kommet hjem. Vi må jo vite hvordan det går med læreren vår, Mbali Mbuli,  og alle barna “våre”!

Tar med ett bilde som viser hvordan det så ut på skolen da jeg kom og ett som viser samme skole da jeg dro. Med hjelp fra ivrige givere og flinke folk i Swaziland har vi sammen skapt et nytt liv for 30 førskolebarn i en landsby. Vi har også gitt lærer og kjøkkenhjelperne en jobb, de har fått tilgang på vann, åker med grønnsaker, hønsehus med høner og hane og kanskje har vi gitt lokalsamfunnet litt mer tro på fremtiden. Ingen kan heretter si det ikke nytter !

Det man kan lure på er hvorfor ikke store organisasjoner med milliarder i budsjett kan gjøre det samme, bare i mye større skala. Ikke vet jeg hvor alle bistandsmidlene vestlige land bruker blir av men de har i alle fall aldri nådd frem til de menneskene jeg har møtt.  De lever fortsatt under FNs fattigdomsgrense, mangler tilgang på enkle ting som rent vann og barna går sultne og legger seg om kvelden. Etter mer enn 50 år med U-hjelp for helt enorme beløp må det jo være lov å undre seg.

Noen forbedringer har bistandsarbeidet resultert i. Kampen mot HIV/AIDS gir alle tilgang på medisiner. Barneskolen får også støtte fra FN og alle barn fra 7 til 12 får tilbud om gratis skoleplass, hvis foreldrene har råd til skoleuniform. (Og det er det jo mange som ikke har….) Likevel klarer vi fortsatt ikke å dekke primærbehovene til store folkegrupper. Og det disse menneskene ønsker seg er ikke milde gaver, de ønsker seg muligheten til å tjene penger til å kjøpe sin egen mat.

Jeg har blitt kjent med et folk og en kultur det er lett å bli sjarmert av. Midt i nøden er det en gjestfrihet, smil, glede og en raushet som er fantastisk. Måten alle deler det lille de har er helt utrolig og det gjelder både gammel og ung.

Vi har nok også mye å lære om takknemlighet. Et sted på veien til vår velstand mistet vi evnen til å være takknemlig. Det er ganske rart å lese overskrifter som for eksempel “lønn som ikke går an å leve av” i norske aviser når du ser det fra denne delen av verden.

I morgen tidlig reiser jeg tilbake til Johannesburg. På veien hjem har jeg lagt inn en avstikker til Krugerparken i Sør-Afrika for å hilse på Dyrene i Afrika og se hva de har å gjøre. Dette er derfor siste blogginnlegg før jeg kommer hjem på lørdag 7. mai.

Kanskje fler burde ta seg en tur til Swaziland? Kan jeg – kan alle.

Takk til alle som har lest bloggen. Det kommer en fortsettelse i midten av mai.

Atle

 

I dag har jeg vært på sykkeltur med Kim Roques, initiativtaker og direktør for All Out Africa. Han har britiske røtter men er født og oppvokst i Swaziland og har jobbet med utvikling i Swaziland i mange år. All Out Africa startet han i 2004.

På turen diskuterte vi hva som skal til for å få til en langsiktig, bærekraftig utvikling. Utgangspunktet er minst 50% arbeidsledighet og 70% som lever for under 2 dollar om dagen. Vi kom fort inn på modellen til Muhammed Junus som fikk nobels fredspris i 2006 sammen med Grameen bank. Modellen er å gi små lån til gründere som er for fattige til å få andre lån. Vi har noen tanker om hvordan vi kan få dette til å fungere og tenkte å bruke Monday sitt vanningsprosjekt som pilotcase. Det som er sikkert er at det i tillegg til tilgang på rimelige lån må tilføres kunnskap om entreprenørskap og forretningsdrift samt at låntakerne og prosjektene må kvalitetssikres, godkjennes, følges opp og støttes lokalt underveis. Pengene må brukes til å utvikle virksomhet som gir inntekter slik at låntakerne blir i stand til å betale tilbake gjelden. Spennende tanker som kan gi ringvirkninger hvis det lykkes og dette er et annet prosjekt med andre sponsorer enn skoleprosjektet.

Sykkelturen var for øvrig den mest eksotiske jeg noen sinne har vært på. Det er fantastisk å sykle midt i Afrika omgitt av ville dyr. Ingen farlige dyr her med unntak av flodhest og krokodille men vi skulle ikke bade i dag….