Hadde en interessant samtale med Phumie som driver Lodgen jeg bor på. Han drev tidligere en gård sammen med faren sin der de dyrket mais. FNs Food Aid program kjøper inn mat til vanskeligstilte i Swaziland. De ønsker selvsagt å hjelpe flest mulig og kjøper maten der den er billigst, i dette tilfellet Botswana og Tanzania. Dermed forsvant markedet for lokale bønder som måtte legge ned driften.

Til ettertanke.

I dag var siste dag før høstferien. Vi hadde avtalt å ta med oss litt ekstra godsaker til barna og vi dro derfor innom butikken på veien og kjøpte rikelig med kylling og ris og litt andre godsaker. De andre frivillige kom også for å hjelpe til (De andre skolene stengte i går) Dermed er lekeplassen nå ferdig, hønsehuset har fått høns og åkeren er klar. (Jeg håper storbonden godkjenner ukesoppdraget vårt….)

Har også vært i møte, og på middag, med økonomiansvarlig på All Out Africa, Yuko  Braithwaite, for å få litt mer innblikk i driften med tanke på et mer langsiktig samarbeid om finansieringen av skolen vår.

Legger med bilder fra Nkhanini i dag. Både barn og voksne storkoste seg. Mange av barna spiste is for første gang i livet og det er lett å se at de likte det. Noen av dem kom i nye klær som kanskje noen av dere kjenner igjen. Læreren hadde på seg perlekjede og Bergen-Voss T-skjorte. På kjøkkenet var det innkalt ekstramannskaper. Stemningen var høy og maten var god. Dette er utrolig fine folk som med nesten ingen ressurser gjør som best de kan og som er utrolig takknemlig for den hjelpen de får.

I morgen er det fridag. Michael Mkhonta (Monday) har invitert meg til å komme hjem til ham og hilse på familien hans. Han bor på andre siden av fjellet så jeg må ta bussen dit i morgen formiddag. Skal bli spennende å se hva jeg møter der.

Det er varmt ute i dag også. Jeg skal finne meg et skyggefullt sted, drikke en pilsner og tenke på alt jeg har vært med på de siste ukene.

Atle

I ettermiddag har jeg besøkt sykehuset i Manzini som er den nest største byen i dette lille landet. Sykehuset ble, med støtte fra USA, rehabilitert i 2013 i kampen mot HIV/AIDS. Bygningsmassen var derfor bedre enn man kan forvente i dette fattige landet. Vi besøkte barneavdelingen. Der var det fullt opp med barn, fra nyfødte og oppover til 10 års alder. Noen hadde lettere skader som bruddskader, andre var mer alvorlig syk som for eksempel en liten jente med slangebitt. Ved siden av hver seng satt mor til barnet på en trebenk. Så ingen fedre der. Temperaturen ute er rundt 30 grader i dag og det var minst like varmt på avdelingen.

Jeg syntes situasjonen var ukomfortabel fordi tilstanden til pasientene var så varierende. Da blir det rart å komme inn for å ta bilder og lage god stemning for de friskeste. Alle dyrene har imidlertid nå fått en ny eier som kommer til å ta vare på den. Takk til både barn og voksne, og Sofie, som har gitt bort kosedyr.

Da vi ankom skolen i morges var det første jeg så en dame nede i åkeren som vannet plantene vi plantet i går. Det lover godt!

I dag har vi plantet frukttrær; appelsin, fersken, mango og avokado. I tillegg er vi i gang med klatrestativet. Hønsehuset er også nesten ferdig.

I morgen er siste dag skolen er åpen den tiden jeg er her. Fredag feires kongens fødselsdag (!) og de neste ukene er det høstferie. Dermed blir det avslutningsfest på skolen i morgen. På menyen står kylling, ris, grønnsaker OG vaniljeis. Må ordne med litt ekstra transport for å få isen frem på riktig tidspunkt men det ordner seg håper jeg. Jeg gleder meg, bilder kommer i morgen!

Bildene er fra sykehuset i Manzini. Det minste barnet er en seks uker gammel jente som er født for tidlig. Kuvøse finnes ikke men hun får i det minste oksygen.

 

I dag skulle plantene i jorden og hønsehuset påbegynnes på skolen “vår” Spenningen var derfor stor om noen av foreldrene ville dukke opp på dugnaden for å få plantene i jorden. Og sannelig, da vi dukket opp på skolen i morges satt det 8 mødre og ventet på oss i skyggen. Dette er flotte damer som ikke er redd for å ta i og dermed tok det ikke lange stunden før vi var i gang. Et par timer senere var alle plantene både plantet, gjødslet og vannet.

Samtidig er det god fremdrift på hønsehuset som vi regner med å ha ferdig i morgen, klart til innflytting. Så må vi kjøpe kyllinger men det kan ikke være så vanskelig, de flakser rundt overalt.

Siste prosjekt denne uken blir lekeapparater utenfor skolen. Vi har kjøpt inn materialer til et huskestativ og et klatrestativ og starter på prosjektet i morgen.

Bildene under viser plantingen i full sving. Har denne uken fått hjelp av noen av de andre frivillige, en av dem er Manuela fra Østerrike. Har også tatt med et bilde av læreren og noen av barna som har fått klær laget av noen i Norge; min mor har strikket luer, min søster har strikket genser og min gode venn Kjersti har sydd kjoler, bukser, jakker og luer. Ikke lur på om dette var stas! Hadde med klær til de andre barna også så alle fikk med noe hjem.

Det siste bildet viser min nye bestevenn og meg. Hun vil helst sitte på fanget hele tiden.

I morgen ettermiddag skal jeg på besøk på barneavdelingen på det offentlige sykehuset. De 37 kosedyrene jeg har med fra Norge blir med dit.

I dag har vi utført litt vedlikehold og i tillegg kjøpt inn planter og frø til åkeren. Alt er på plass i skjulet og plantingen starter i morgen. Vi har kjøpt løk, kål, spinat og gulrot men mest søtpotet som visstnok er relativt lett å dyrke. Viktig å få til en suksess i oppstarten. Et par frukttrær fikk vi også råd til, fersken, appelsin og avokado. Monday er med på bildet, som vanlig. Har sagt til ham at han er i ferd med å bli kjendis i Norge og han elsker det.

Når vi var i gang spurte jeg Monday om vi ikke skulle bygge et lite hønsehus også. Det synes han var en strålende ide så vi leier inn de samme folkene vi kjenner fra tidligere og starter på hønsehuset i morgen. Flerkoneri er vanlig i Swaziland så vi starter med en hane og fem høner. Det gir både egg og kjøtt til barna. kjøkkenhjelperne tar seg av mating, stell og slakting.

Tar med bilde av noen av “våre” barn vi plukket opp på vei til skolen i dag. De er rundt fem år og sitter alene bak på pickup’en. Vi hadde blitt innlagt om vi hadde gjort dette i Norge men her er det helt greit og barna har lang vei å gå. Tar også med bilde av “kafeen” vi kjøper lunsj. Det ser stusselig ut men kyllingen er knallgod.

På Nkanini NCP dukket det første dagen opp en gutt som var mye eldre enn de andre barna. Han skulle gått i 5. klasse men har aldri gått på skole. Det viser seg at han bor sammen med sin tante og onkel og han har hatt en meget vanskelig oppvekst med mishanding og overgrep. Nå prøver All Out Africa å komme i kontakt med moren til gutten slik at han kan få en fødselsattest. Deretter kan han skrives inn på skolen men systemet er slik at han ikke kan begynne der før neste skoleår som begynner i januar. All Out Africa har sponsorer som vil betale en plass på privat skole med ekstraundervisning frem til da og jobber nå med å finne en skoleplass som er ledig. I og med at finansieringen er i orden ordner det seg nok.

Jeg har prøvd å få kontakt med ham flere ganger, uten å lykkes. I dag så han på meg og smilte, for første gang. Det kommer jeg til å huske lenge.

 

I morgen starter jeg på min tredje arbeidsuke i Swaziland. Ukens hovedprosjekt er å få sådd og plantet grønnsaker og frukt i åkeren vi har laget på  skolen “vår”.  Siden jeg kan nokså lite om både Afrika og jordbruk spurte jeg bonden som har pløyet åkeren om han kunne ta turen bort på tirsdag og holde et lite jordbrukskurs. Samtidig har jeg spurt Swazilands svar på FAU om de kan mønstre frivillige fra lokalmiljøet til å delta. Planen er da at nærmiljøet skal ta ansvaret for åkeren og samtidig få nødvendig kunnskap om vanning, luking og gjødsling til å få dette til å fungere, ikke bare nå men i fremtiden også. Det som blir spennende er å se om jeg får til å overføre eierskapet og om prosjektet lykkes. Da har skolen alt de trenger av grønnsaker i all fremtid. Jeg er veldig spent på hvordan dette går.

Til slutt en kort beskrivelse av bussene i Swaziland. De er et eventyr! Det består av et enormt antall kombibiler med plass til 16 passasjerer. Hver bil driver sin egen virksomhet så det blir ofte kamp om passasjerene. Hver bil har tre ansatte, en som kjører, en som sitter ved siden av og signaliserer og en som åler rundt bak og krever inn penger. Høy musikk og god stemning er det alltid. Og bussruten? Vi kjører når det er fullt og du kommer langt for 5 kroner.

Bildet er fra rutebilstasjonen i Mbabane. Hvor er plattform tre?

 

 

Er på tur opp i fjellene denne helgen og legger ved noen bilder av det flotte landet og utsikten fra hytten jeg skal bo i til i morgen. Veistandarden er som i Norge på 60-tallet.

Solnedgang som i Løvenes konge

På tur søndag

 

 

Nå har jeg vært her i snart to uker og begynner å bli kjent med forholdene. Når vi kjører inn på skolene kommer barna løpende og roper “tetsja, tetsja”. Det betyr teacher og er et fellesnavn på alle hvite de ser på skolen. Barna er vant til frivillige fra vestlige land, i hovedsak jenter i 20 årene fra Europa. De griper enhver mulighet til å få oppmerksomhet og elsker å sitte på fanget og bli koset med. Da kan du kjenne hvordan de nyter øyeblikket mens det står ti andre rundt og håper på det samme. Mange av disse er dessverre barn som får alt for lite omsorg og kjærlighet. De er vant til å klare seg på egenhånd, de kommer ruslende på skolen alene eller sammen med jevnaldrende og går hjem igjen på samme måten. Og de er enormt mange.  Hvordan går det med disse barna når de vokser opp og selv kanskje skal stifte familie? Man kan jo tenke seg hvilken ballast de har med seg.

En ung mann jeg møtte forleden fortalte meg sin historie. Han var blitt forlatt av foreldrene og hadde vokst opp på barnehjem. Han fortalte om det sinnet som hadde vokst inni ham etter hvert som han ble ungdom men at han heldigvis hadde fått et stipend fra et utenlandsk legat slik at han kunne studere og bli jurist. Nå arbeidet han i det offentlige.

Forøvrig har vi på plass to de to vanntankene. Det gikk i henhold til plan, ikke verst til å være Sunday and Monday sitt første prosjekt!

Ukens siste oppdrag var å fikse noen lekeapparater på en annen skole. To av de andre frivillige hadde gitt fra sin sparsomme reisekasse og vi rykket ut og fikset jobben. Tror nok ikke disse lekeapparatene ville blitt godkjent til noe som helst i Norge men dette er Swaziland og kravene er annerledes.

God helg fra Swaziland og hjertelig takk til alle som følger bloggen. Det er til enorm inspirasjon👍

Atle

 

 

Dagen i dag startet tidlig. Høvdingen vi møtte i går hadde arrangert et møtet med dalens representant i parlamentet. Etter engelsk modell har Swaziland flertallsvalg i enmannskretser og 55 medlemmer i parlamentet. Sunday and Monday var der som avtalt klokken 08.00 og ventet som vanlig en times tid under et tre, utenfor høvdingens hus. Da MPen endelig dukket opp var det med et stort følge i svarte biler. Vi utvekslet synspunkter i et stort møtetelt og ble servert stekt oksekjøtt men hadde nok ikke helt felles syn i alle saker.

Deretter startet dagens gjøremål. De to NCPene ( Neighbourhood Caring Point) har nå ferdige fundamenter og i morgen skal tankene på plass. Vi har kjøpt takrenner og nedløpsrør for å samle regnvann.

På “vår” skole er nå åkeren ferdig pløyd. Den er på 1,5 mål og bør kunne gi frukt og grønnsaker til alle barna og mer enn det. Overskuddet kan skolen selge og bruke pengene til skolemateriell eller andre ting. Vi har kjøpt tre 200 liters fat til å samle opp spillvann som kan brukes til vanning av åkeren. Håpet nå er at vi neste uke kan mobilisere lokalsamfunnet til å delta i planting og såing slik at de får eierskap til åkeren. Planter og frø finansieres med midler fra Norge.

Til sist i dag dro vi til Mbabane og kjøpt tavle og litt skolemateriell til skolen. Med så mye som skal opp spanderte jeg en batteridrevet skrumaskin på Monday. Han ble ellevill av begeistring!

Tar også med noen stolte barn på Nkanini, vår NCP, som har fått armbånd laget av perler fra Norge. Siden barna er så små var læreren redd for at noen puttet dem i munnen. Derfor laget hun til alle og tok med på skolen. Der delte hun ett til hver og ba dem om å gi det til en de likte. Disse barna, som har så lite, er vant til å dele så etter noen få minutter hadde alle gitt vekk sitt til en de likte og alle hadde fått hvert sitt. Ingen hadde to og ingen var uten.

All Out Africa er i dialog med en Child Counselor i saker som handler om overgrep eller mishandling av barn.

Faren til gutten som ble nektet HIV medisin ble oppsøkt på arbeidsplassen i dag og truet med politianmeldelse. Han mente nå at gutten fikk vokse opp og bestemme selv om han skulle ta medisinen men har nå godtatt at gutten får behandling fra i morgen

 

 

I ettermiddag har jeg vært på besøk på Motshane Hope House, er barnehjem for foreldreløse barn. Hvor mange barn som var der vet jeg ikke men det var mange. Barnehjemmet drives uten offentlige tilskudd og er avhengig av frivillig innsats og gaver for å kunne drive. Jeg hadde med det meste av barneklærene jeg hadde med fra Norge og på hjemmet ble de overlykkelig over gavene.

Det går nå mot vinter i Swaziland og de varme klærne var mer enn kjærkommen. Som dere kan se av bildene er behovet langt større enn det som kan fraktes i en ekstra koffert men vi har i alle fall gjort det vi kunne akkurat nå. En varm takk overbringes til alle som har gitt barneklær og vær trygg på at disse har kommet fram og vil komme til nytte.

Tidligere i dag fulgte jeg opp de to vanntankprosjektene våre og de er i rute begge to. Vi skal ha klar vanntankene på fredag er planen. På skolen “vår” ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å kjøpe noen ekstra grønnsaker til barna. De ønsket seg løk, gulrøtter og kål. Det kan jo lett ordnes denne måneden men det er jo ingen løsning for fremtiden. Skolen har ganske stor tomt som er gitt av landsbyhøvdingen. Derfor tenkte jeg at vi kanskje kunne lage en åker og dyrke egne grønnsaker. Nå som vi snart har vanntank kan vi vanne med spillvann. Dermed dro vi til landsbyhøvdingen for å spørre om vi kunne få låne traktoren hans til å pløye opp en åker. Traktoren hans var i ustand men han ville gjerne hilse på meg. Etter å ha ventet utenfor i en times tid fikk jeg hilse på landsbyhøvdingen. Det var som tatt ut av en Indiana Jones film. Utrolig spesielt men han hadde hørt om skolen som var åpnet og jeg ble velsignet av et utvalg guder. Var ikke engang inne på tanken av å ta frem kameraet. (Eneste stilbruddet var da mobiltelefonen hans ringte et sted fra dypet av skinn og fjær). Fortsettelse følger senere…

Vi fikk imidlertid tak i en traktor som pløyer opp en åker til oss. Neste uke blir det dugnad i nabolaget for å plante og så. Hvis det går som jeg har tenkt. Fortsettelse følger her også…

Bildene i dag kommer fra Hope House og klærne som ble overlevert. Jeg står sammen med pastoren som er lederen.

Ingen kan si det ikke nytter!